Det har i mange år vært kjent at blant Collier og i Collie beslektede raser, slik som Old English Sheepdog, finnes det individer som er overfølsomme mot enkelte medisiner. Dette gjelder for eksempel preparatet Ivermectin. Det finnes Old English Sheepdogs som har dødd av slik behandling. Nå har man klart å fastslå at denne overømfintligheten skyldes en genmutasjon. Gendefekten vil imidlertid kun tre inn når den blir arvet både fra mor og far og hunden dermed er homozygot, MDR1-/-. Hos Collier gjelder dette rundt 33% av populasjonen, hos OES er problemet heldigvis langt mindre.
For noen år siden ble det funnes en mutasjon i multi-drug resistance genet, MDR1-genet hos en Ivermectin-overømfintlig Collie. Denne mutasjonen fører til at genet mister alle sine funksjoner. MDR1-genet er et membrantransportgen, og skal sørge for å omkode et protein, P-glycoprotein. Dette proteinet har ansvaret for å transportere medisiner og andre giftstoffer ut av hjernen. Hunder som har en mutasjon i dette MDR1-genet får isteden en opphoping av giftstoffene i hjernen og vil få alvorlige nevrologiske symptomer. Gir man en slik hund mer enn 0,1mg Ivermectin pr. kg kroppsvekt vil det opptre symptomer som blant annet bevegelses- og koordinasjonsforstyrrelser, skjelving, brekninger og hunden kan bli desorientert. Får den i seg 0,2 mg /kg kroppsvekt vil hunden falle i koma og oftest dø.
Problemet med MDR1-defekten er at dobbeltbærere kan dø av så mye mere enn Ivermectin, som de fleste er oppmerksomme på. Ivermectin og preparater som er nær beslektede brukes også til å sprøyte mot parasitter f.eks. hagen og de brukes som ormekur for hester. Enkelte hunder kan derfor bli syke av å spise hestemøkk fra nylig behandlede hester. Tetracycliner som brukes mot flått er like farlig for en hund som er MDR1-/- som det kjente Ivermectin.
Nå er man imidlertid så heldig at det er kommet en enkel gentest for MDR1 genet. Din veterinær kan ta en DNA prøve av din hund med et enkelt skrap i munnhulen. Prøven sendes så sammen med et skjema til et laboratorium f.eks. i Tyskland og etter noen uker har du svaret på om din hund er bærer eller ikke.
Hvis du tester din hund nå, så vet du hva den tåler av medisiner neste gang den trenger medisinsk behandling hos veterinæren.
Genotypen MDR1+/+ Hunder med genotypen MDR1+/+ har et intakt MDR1-transportsystem. Her må man derfor ikke ta noen spesielle hensyn ved medisinering.
Genotypen MDR1+/- Hunder med en heterozygot MDR1+/- genotype er en bærer av MDR1-defekten og kan gi denne defekten videre til sitt avkom. Uønskede bivirkninger på grunn av MDR1+/- genotypen er usannsynlig, men lar seg ikke utelukke.
Genotypen MDR1-/- Hunder med en homozygot MDR1-/- genotype mangler et funksjonsdyktig MDR1-transportsystem i alle vev. Slike hunder har en høy risiko for å omkomme ved opptak av bestemte legemidler, og ofte resulterer det i alvorlige forgiftninger.
